Når våren og varmen kommer, våkner også huggormen til liv – Norges eneste giftige slange. For deg som hundeeier betyr det at du bør være ekstra oppmerksom, spesielt i skog og mark, men også i lyng, skråninger og langs stier. Huggormbitt på hund er relativt sjeldent, men når det skjer, kan det være alvorlig – og i verste fall livstruende. Derfor er det viktig å vite når ormen er aktiv, hva du bør se etter, og hvordan du raskt kan hjelpe hunden din.

Når er huggormen aktiv?

Huggormen (Vipera berus) er mest aktiv fra mars/april til september/oktober, avhengig av temperatur og værforhold. Allerede når snøen smelter og sola begynner å varme bakken, kommer ormen frem for å sole seg og regulere kroppstemperaturen. Den trives best i tørt og solrikt terreng, og ligger ofte stille i gress, lyng, steinrøyser eller ved stier – steder der også hunder gjerne snuser rundt.

Ormen er som regel sky og biter bare i forsvar. Likevel er det ofte hundens nysgjerrighet som fører til nærkontakt. En snute for tett på kan føre til bitt, og det skjer som oftest i hodet, snuten eller frambeina.

Hvordan ser du at hunden er bitt?

Symptomene varierer etter hvor hunden er bitt, hvor mye gift den har fått i seg, og hvor raskt den får hjelp. Typiske tegn på huggormbitt er:

  • Hevelse, ofte rundt snute, bein eller hals
  • Smerte – hunden piper, halter eller viser tegn på ubehag
  • Slapphet, oppkast eller feber
  • Blålig eller rødlig farge i huden ved bittstedet
  • Rask pust eller hjertebank

Noen hunder reagerer kraftig og kan gå i allergisk sjokk, mens andre får mildere symptomer. Uten behandling kan organer som lever og nyrer bli skadet.

Hva skal du gjøre hvis hunden blir bitt?

  1. Hold hunden i ro. Jo mer den beveger seg, jo raskere sprer giften seg i kroppen.
  2. Ikke klem, skjær eller sug på bittet. Dette kan gjøre mer skade enn nytte.
  3. Ikke gi smertestillende hjemme. Enkelte medisiner som er trygge for mennesker, er farlige for hunder.
  4. Kontakt veterinær umiddelbart. Dette er viktig uansett hvor alvorlig du tror bittet er.

Veterinæren vil vurdere behov for behandling som væsketilførsel, smertelindring, overvåkning – og i noen tilfeller motgift (antivenin), spesielt ved alvorlige reaksjoner.

Forebygging – hva kan du gjøre?

  • Hold hunden i bånd i områder der du vet det er huggorm.
  • Unngå høyt gress og tett lyng i den varmeste delen av dagen.
  • Ha med mobil og bilnøkkel på tur, slik at du raskt kan få hjelp ved behov.
  • Vurder vaksinasjon: Det finnes ikke vaksine mot huggorm i Norge, men noen veterinærer anbefaler å alltid ha kortison-tabletter med på tur etter avtale.

I tillegg kan du lære deg å kjenne igjen huggormen: Den har et mørkt sikksakk-mønster langs ryggen, og varierer i farge fra grå til brun og svart. Vær oppmerksom – og hold avstand.

Avslutning

Huggormbitt er heldigvis ikke dagligdags, men når det skjer, er det viktig å reagere raskt og riktig. Med kunnskap og litt årvåkenhet kan du trygt ta med deg hunden din ut i naturen også i orm-sesongen. Som hundeeier er det alltid ditt ansvar å sørge for at turene blir både trygge og trivelige – for både deg og din firbente venn.