Det er kanskje det spørsmålet vi får oftest fra ferske valpeeiere. Mange blir overrasket over hvor hardt en liten valp faktisk kan bite. Små, spisse valpetenner gjør mer vondt enn mange tror, og etter noen uker kan både hender, armer og klær bære preg av en ivrig liten firbeint. Den gode nyheten er at dette som regel er helt normalt. Valpen prøver ikke å være slem Når en valp biter, handler det sjelden om aggresjon. Valper utforsker verden med munnen. De leker, undersøker, tester grenser og lærer hvordan de skal bruke bittet sitt. I et valpekull lærer de dette av søsknene sine. Biter én valp for hardt, sier den andre tydelig ifra og leken stopper et øyeblikk. På den måten lærer de gradvis hvor hardt de kan bite. Når valpen flytter hjem til oss mennesker, må den lære de samme reglene på en ny måte. Hvorfor blir bitingen ofte verre om kvelden? Mange forteller at valpen er rolig store deler av dagen, men plutselig blir en liten "piraja" på kvelden. Det er ikke tilfeldig. Akkurat som små b

Hvorfor overser hunden din deg? Den vanskelige innkallingen Vi har alle vært der. Du står i parken, lungene fulle av luft, og roper navnet til hunden din med økende desperasjon. Fido? Han har funnet en spesielt spennende tust med gress, eller kanskje en annen hund i horisonten, og oppfører seg som om du er fullstendig usynlig. Det føles personlig, ikke sant? Som om han ignorerer deg med vilje. Men som adferdsekspert kan jeg berolige deg: Det handler sjelden om trass, og nesten alltid om biologi og prioriteringer. Hvorfor "virker" ikke navnet lenger? Det er tre hovedgrunner til at hunden din velger bort din stemme til fordel for omverdenen: Navnet har blitt "bakgrunnsstøy": Hvis du bruker hundens navn hele dagen – "Fido, gå ned fra sofaen", "Fido, slutt å bjeffe", "Fido, vil du ha mat?" – mister navnet sin magiske kraft. Det blir som lyden av trafikken utenfor; noe hunden lærer seg å filtrere ut. Konkurrerende motivasjon: Dette er et fint ord for at det som skjer der borte er mye morsom

Å få en valp i hus er en av livets største gleder, men det er også en tid preget av mye nytt – både for deg og den lille. For å lykkes med den nye hverdagen, handler det mindre om kommandoer og mer om å forstå hvordan vi formidler våre forventninger på en måte som valpen faktisk kan begripe. Bryt ned utfordringene Mange opplever at valpen "ikke hører etter", men ofte handler det om at oppgaven er for stor. Vi må bruke en metode der vi deler opp hverdagen i små momenter. Et moment er rett og slett en liten del av en større handling. Hvis du vil at valpen skal lære å komme når du roper, må den først lære at navnet dens betyr noe positivt, og deretter at det lønner seg å snu seg mot deg. Ved å fokusere på én liten ting av gangen, fjerner vi stresset for både hund og eier. Dette skaper mestringsfølelse – en av de viktigste drivkreftene for læring. Når valpen lykkes med en liten deloppgave, bygges selvtilliten som trengs for å takle større utfordringer senere. Forståelse av omgivelsene En v

Å gå tur med hunden skal være en positiv opplevelse. Likevel opplever mange at turene preges av trekking, rykk i båndet og en konstant følelse av å være på etterskudd. For noen starter det allerede idet man går ut døra, for andre først når tempoet øker eller omgivelsene blir mer krevende. Dette handler sjelden om at hunden er sta eller “vil bestemme selv”. I de fleste tilfeller er det et resultat av manglende forståelse, uklare forventninger og feil timing – ofte helt uten at eier er klar over det. Båndet er mer enn et tau Båndet er ikke bare et fysisk hjelpemiddel. Det er en kommunikasjonslinje mellom deg og hunden. Små spenninger, rykk eller endringer i tempo gir tydelige signaler til hunden – også når vi ikke mener å sende dem. Mange hunder lærer tidlig at trekking faktisk fungerer: de kommer dit de vil raskere. Over tid blir dette en innlært strategi, ikke en ulydig handling. Tempo og forventninger spiller en større rolle enn mange tror Hunder beveger seg naturlig raskere enn oss,

For mange hundeeiere er passeringer det mest krevende i hverdagen. Turen kan starte rolig, men i det en annen hund dukker opp, øker spenningen: båndet strammes, hunden låser blikket, og stresset bygger seg raskt opp – hos både hund og eier. Dette er ikke et tegn på at du har en «vanskelig» hund. Det er et tegn på at situasjonen overstiger hundens mestring i øyeblikket. Passering handler sjelden om lydighet alene En vanlig misforståelse er at passering kan løses med kommandoer alene. I praksis handler dette langt mer om emosjoner, forventninger og tidligere erfaringer enn om hvor godt hunden kan «sitt» eller «gå pent». Når hunden reagerer i passering, er den ofte allerede mentalt langt foran deg. Den har oppdaget den andre hunden, vurdert avstand, tolket kroppsspråk – og gjort seg klar til handling. Når eier først reagerer, er situasjonen ofte allerede i gang. Avstand er ikke en feighet – det er et verktøy Mange føler at de “bør” klare å passere tett. I realiteten er avstand et av de vi

Julen handler om varme, fellesskap og gode måltider – og mange av oss har hunder som følger hvert steg vi tar på kjøkkenet. Lukten av ribbe, pinnekjøtt, saus og julebakst frister ikke bare mennesker. Hunder er eksperter på å trygle, og det kan føles naturlig å dele litt av julegleden med dem. Men for hundens skyld er det viktig å vite hva som er trygt – og hva som faktisk kan være skadelig. Julemat er ofte for fet for hundens mage Julemat inneholder langt mer fett enn hundens fordøyelsessystem er laget for. Ribbesvor, fet saus, smørstekte poteter og rester av kjøtt kan føre til: Oppkast Diaré Kraftige magesmerter Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt) Pankreatitt er en alvorlig tilstand som kan kreve veterinærbehandling. Dessverre ser norske veterinærklinikker en markant økning i slike tilfeller hver jul. Løk, hvitløk og krydder kan være giftig Mye av julematen vi serverer er krydret med løk, hvitløk, sjalottløk eller krydderblandinger som kan skade hundens røde blodceller. Selv